Å tenke nytt er forskjellen på å leve eller dø for både sparebanker, industrien, bilbransjen og teknologibedrifter. Under årets Næringslivsdag i Arendal kulturhus, fikk vi servert mulighetene teknologiutviklingen gir i fremtiden, hvor viktig det er å gripe muligheten når den er der – og at samspill er enda viktigere enn før.

Kanskje ikke så rart at det var ventelister på å bli med på dette viktige arrangementet med interessante tanker om fremtidens næringsliv.

Et næringsliv i endring. Med hele 160 påmeldte, ble det opptakt til stol-lek i Lille Torungen før Asbjørn Udjus, regionbanksjef i Sparebanken Sør ønsket konferansier Bjarte Hjelmeland velkommen til å lose oss gjennom dagens program.  

 

 

Markedet forandrer seg
Temaet er fengende. Og viktig. Næringslivet er i endring. Ny teknologi gir nye utfordringer, forandrer markedet og gir nye muligheter. Under Næringslivsdagen som ble arrangert av Sparebanken Sør og næringsforeningene i Arendal og Grimstad, gav flere sentrale bedrifter og aktører oss innblikk i hvordan de vurderer muligheten som teknologiutviklingen gir i fremtiden.

Gir oss muligheter
Data er bedriftenes gull. De som evner å bruke dataene klarer seg best, innledet Geir Bergskaug, administrerende direktør i Sparebanken Sør, i sitt foredrag om digitaliseringens muligheter og hvordan banken møter de hurtige teknologiske endringene.

Det skjer en hurtig endring i forbrukerteknologiene. Hele betalingssystemet endrer karakter, og det blir et mangfold av måter å betale på i fremtiden. Til og med fra kjøleskapet.

Måten betalingen skjer på vil endre seg totalt. Det er en utrolig spennende situasjon, med ufattelig mange muligheter. Da nytter det ikke å stå stille som bedrift, minner Bergskaug på.

Viktigere med samspill
Betalingstjenesten Vipps, er et godt eksempel på et produkt som oppsto for å ta opp konkurransen med de internasjonale, digitale betalingskjempene. Nå er Vipps enerådende nasjonalt, og alle bankene har gått sammen om denne.

Det skjer mye gjennom et felles samarbeid. Samspill er enda viktigere enn før. Og det viser at det ikke alltid er en fordel å være stor, men å tilpasse seg markedet, sier Bergskaug.

Må få folk ut i jobb
Øysten Dørum, sjeføkonom i NHO tok oss med ut på en tankereise i norsk økonomi sett fra et større ståsted enn fra de enkeltstående bedriftene. Dørum trakk frem hvordan svingningene i rentene, boligprisene, lønnsvekst, sysselsetting og ikke minst fall i oljemarkedet virker inn på hvordan norsk næringsliv satser.

Oljeprisfallet gjør at vi ikke er så rike lenger. Vi har lav lønnsvekst, og må tilbake til 1935 for å finne like lav. Vi er i en annen situasjon fremover og kan ikke bare sitte og lene oss bakover mens oljen gjør oss rikere, sier Dørum.

Tenke teknologi
Han poengterer hvor viktig det er nå å sysselsette igjen. Folk må i arbeid. Vi må produsere verdier nå som gullalderen er over og eldrebølgen skyller inn over oss. Og her må vi tenke nytt.

Finansdepartementet har lenge snakket om eldrebølgen – og den er her nå. Det blir en firedobling av eldre over 90 år. Dette vil gi en økt belastning på pensjonskassa og helseressursene.

En måte å håndtere dette på, er å ta i bruk teknologien i helsevesenet i større grad, og få flere ut i jobb. Arbeidskraften står for tre fjerdedeler av nasjonalformuen, men utfordringen blir når det blir flere eldre og færre i arbeid, og når andelen unge uføre stiger, sier Dørum.

Både venn og fiende
Løsningen på eldrebølgen og på at vi må produsere mer for å få landets økonomi, også etter oljen, til å gå fremover, er digitalisering. Samtidig kan dette også være det som skyver arbeidskraft ut av jobbene når mer effektive systemer tar over for menneskelig arbeidskraft.

Løsningen er å tenke samspill mellom mennesker og teknologi. Nye typer jobber blir skapt. Det tunge arbeidet kan gjøres av maskiner.

I en verden i endring, er det tryggest å fortsette som før. Men vi må spørre oss om hva dagens teknologi vil gjøre med morgendagens jobber. Er digitaliseringen venn eller fiende – og va skal vi gjøre med den, spør Idar Kreutzer, administrerende direktør for Finans Norge.

Han har, sammen med Connie Hedegaard, ledet regjeringens ekspertutvalg som sammen med norsk næringsliv har skapt landets nye 11 Veikart for en grønn omstilling. De har reist land og strand rundt for å få innspill fra næringslivet om hvordan vi skal bli en grønn konkurransedyktig nasjon. Og arbeidet med å sette veikartene ut i praksis haster.

Omstilling må til
Når det er åpenbart for alle at vi må endre oss, er det for sent. Men i Norge har vi en høy omstillingsevne. Digitaliseringen gjør at vi kan levere tjenester vi før ikke kunne, og vi kan levere billigere. Robotisering og automatisering er løsningen, og vi må se på mulighetene dette gir, og ikke frykte at de tar over arbeidsplasser, minner han om.

På Sørlandet har særlig Eyde-klyngen gjort seg synlige og viktige i utformingen av Veikartet for prosessindustrien. Sammen har bedriftene i klyngen kommet med forbedringsforslag for sin egen næring, og leder på den måten an i å få ned sine CO2-utslipp, med mål om nullutslipp innen 2045, samtidig som de dobler output. De ønsker selv å være problemløseren for problemet de skaper, og samtidig skape verdi.  

Skaper nye verdier
Da vokser også nye forretningsmodeller frem. Ny teknologi skaper nye tjenester. Som Eyde-klyngens prosjekt ”Waste to Value”, hvor de utvinner metaller av avfallet i stedet for å dumpe det i landdeponier.  Dette er ett av flere grønne prosjekter drevet frem av klyngen.

Klyngene på Sørlandet løfter næringslivet på Agder. Både GCE NODE og Eyde-klyngen løfter SMB-markedet (små – og mellomstore bedrifter), sier Kreutzer.

Han viser til at SMB står for 40 prosent av verdiskapningen fra norske aksjeselskap og at de står for 60 prosent av sysselsettingen. Det er her de nye arbeidsplassene skapes.

Den mest typiske næringslivslederen er den som har mellom 5 og 7 ansatte. Det er de heltene vi skal løfte frem. La oss bruke de ressursene Sørlandet har til å bli en vinner i de endringsprosessene vi står overfor, sier Kreutzer.


Det var mye interessant å diskutere under pausene på Næringslivsdagen i Arendal Kulturhus fredag 2.februar. 

                   

Andreas Ongre, Deloitte & Roald Solberg Jacobsen, HALD                                             

 

Tara Lyche, daglig leder for Lucky frisør og samboer Sivert Henriksen i Ernst &Young, er imponerte over programmet under Næringslivsdagen. 

 

 

Tekst & Foto: Birte Hegerlund Runde