Her følger de gode historiene fra Grønn Suksess Smitter, enten du gikk glipp av dem eller du trenger litt oppfriskning.

Grønn Suksess Smitter viser at det er viktig å fortelle de gode bærekrafthistoriene høyt og tydelig for at andre kan komme etter.  

For første gang i løpet av flere år med Suksess Smitter, valgte arrangørene i år å gjøre et grønt skifte i arrangementnavnet.

Nå har vi begynt å skjønne at vi kan gjøre ting på en annen måte. Nå må vi klare å formidle de gode historiene, sier Ståle Almenning, leder av Markedsforum Aust-Agder, som åpnet showet i Grønn Suksess Smitter på Clarion Hotel Tyholmen.

Bedriftene som presenterte sine historier var South Coast Farms, Stormberg, Våre Strender, Voss Water, Unwrapped, Såpefabrikken, ASKO, Engeslandtunet og Good Morning. Noen på film, andre live fra scenen.

 

Pannekaker kan redde verden

Det grønne skiftet er i tiden – men må ikke forveksles med å være et trend-ord bedrifter kan gjemme seg bak, i følge Petter Gulli, kreativ leder i Good Morning.
Han slår et slag for mer handling og mindre tåkeprat om klima.

- Jeg er livredd for at bærekraft skal bli en trend. Det holder ikke. Vi må se opp for grønn tåkelegging. Det er noen som gjemmer seg bak noen av FNs bærekraftmål. FNS bærekraftmål er ikke en buffet for bedrifter som vil gjøre noe fint, sier Gulli.

Han mener vi må fortelle det på en forståelig måte til folk. En måte som gjør det enkelt å leve litt mer miljøbevisst.

Det største problemet for klimapolitikken er at vi snakker om klima. Kan vi ikke heller si at vi må spise mer pannekaker for å redde verden? Om vi skal ha flere vegetarmåltider i uka, er terskelen mindre om en av middagene er pannekaker. Tar du tomatsuppe en dag og grøt en annen, har du plutselig tre vegetarmiddager i uka. Men da kommer kanskje sunnhetspolitiet, sier Gulli og ler.

Poenget er at vi må gå fra ord til handling.
Vi må gå fra klimakommunikasjon til klimamotivasjon, sier Gulli, og oppfordrer bedrifter til å gjøre en aktiv handling ut av klimapratet, og å tørre å stå frem som en aktiv miljøbedrift.

 

Selvforsynt med energi

ASKO Agder AS, med Peder Syrdalen som direktør, har gjort alvor av klimapraten. De er sertifisert etter miljøstandard ISO 14001, som er et system for miljøledelse. Målet deres er blant annet å være selvforsynt på strøm med egen, fornybar energi. Til transportmidlene sine, har de byttet ut flere av lastebilene med EL-lastebiler. Fornybart drivstoff prøves også ut. De er på god vei mot et grønt skifte.

ASKO har mål om å bli klimanøytral. I mai 2016 ble det installert 4 500 m2 solcellepanel på taket til ASKO Agder. Vi har også 10 fjernvarmebrønner ved vår miljøstasjon. I tillegg får alle ansatte i Norges-gruppen 10 prosent støtte til å investere i ny EL-bil og opptil 6000 kroner for å installere varmepumpe eller andre miljøtiltak hjemme, sier Syrdalen.

At et transportfirma som leverer mat til dagligvarebutikker, storhusholdnings- og servicehandelskunder skal bli klimanøytral, krever store inngrep.

Klimautslippet vårt er redusert med 90 prosent siden 2008, sier Syrdalen, som blir målt på CO2-utslipp hver måned.

Han ønsker å gjøre aktive grep når det kommer til maten vi kaster også. Ambisjonen hans er å ta ut energi av matavfallet, og bruke energien til drivstoff.
Men også holdningen til hvor mye energi vi bruker, ønsker han å ta et oppgjør med.

Vi har en ambisjon om å bruke 20 prosent mindre energi, tilføyer Syrdalen.

 

Tar ansvar for naturen

Stormberg viser i handling at de tar sitt miljøansvar når de offentlig gikk ut med at de gav 400.000 i støtte til WWF, hovedsakelig for å verne ulven og sikre artsmangfoldet.

Til tross for at de fikk både sauebønder og jegere på nakken, valgte de å holde denne profilen som et selskap som ønsker å verne naturen – og varslet også at de kom til å doble støtten neste år som et svar til protestene. Dette fikk de selvsagt masse gratis medieoppmerksomhet for. At noen valgte å brenne vindjakkene deres, førte også til at de fikk noen andre lojale kunder.

Vi jobber mye med å være synlige i mediene, sier Petter N. Toldnæs, kommunikasjonssjef i Stormberg.

Han viser til de tre kjerneverdiene bedriften har, og som de brenner for: Bærekraftig, innovativ og inkluderende.

Vi vil gjøre verden til et bedre sted, og vi vil gi turglede til alle ved å tilby rimelig turklær. Vi bryr oss om bærekraft fordi vi er en del av samfunnet og en del av verden, sier Toldnæs, som for anledningen er kledd i en jakke laget av 30 resirkulerte flasker i Kina.

Stormberg kjøper klimakvoter og har vært klimanøytrale lenge. De innfører pant på gjenbruk av tøy, og har generelt en kultur hvor de er lydhøre for å gjøre ting bedre. I klesbransjen møter de stadig dilemmaer. Skal de legge bort fleecegenseren, som slipper ut mikroplast i vask, for godt? Skal de satse på bomull, som forbruker mye vann og tærer på jordens ressurser?

Det er mange valg, men fryktelig spennende å jobbe med, sier Toldnæs om å kommunisere Stormberg.

 

Gjorde vann til vin

Voss Vann kan sies å være de som er nærmest i å gjøre vann til vin da de kjøpte den lille vannfabrikken Iveland vann i 2000. I løpet av 15 år, klarte de å skape et såpass luksuriøst image til vannflaskene de kalte Voss vann, at når TV-intervjuer ble gjort med Donald Trump, sto det en flaske Voss vann foran ham. Og det uten at vannfabrikanten en gang hadde bedt om det.

Å skape et marked for noe så enkelt som vann på flaske, handler om mer enn at det smaker så godt. Det handler om riktig markedsføring.

Vi så et marked i en tid hvor det var et dalende marked for sukkerholdig drikke i verden. Folk ønsket rent vann og rene produkter. Vi kjøpte Iveland vann, fant et design og brukte 15 år på å skape en merkevare. Nå er 70 prosent av distribusjonen vår i USA, og alle der vet at denne flaska er Voss vann, sier Olaf Grimsmo, ingeniør i Voss Vann.

Seks år etter at de kjøpte den lille vannfabrikken, ble den eksklusive flasken også delt ut som drikke på 1.klasse til flyselskapet Emiratene.

Vi har jo utrolig bra vann i Iveland, sier Grimsmo.

Nå er det ikke så miljøvennlig å frakte flasker med vann verden rundt, men Voss vann jobber aktivt med å få ned CO2-avtrykket sitt på andre områder. Som å frakte varene på tog i stedet for trailer. Og ved å bruke bærekraftig materiale som kan brukes om igjen.

Vi jobber hardt med å bli enda bedre. Vi ønsker resirkulering i alle ledd for å redusere vårt fotavtrykk, sier Grimsmo.

 

Inspirert av historiene

Grønn Suksess Smitter var delt opp i en dagseanse og en kveldsseanse. Arrangementet var fulltegnet og temaet så ut til å fenge.

Det er spennende at de har en profil på Suksess Smitter i år, og jeg har veldig sans for at de har fokus både på Aust – og Vest-Agder. Dette var mange historier jeg aldri har hørt før. Det gir en stolthet her på Sørlandet å høre om firmaene som lykkes, sier Ole Åkre, som er gjenganger på Suksess Smitter og medlem av Markedsforum Aust-Agder.

Han liker godt arrangementet som legger opp til at ulike bransjer møtes i en passe uformell setting. Og at de hvert år er ulike caser som presenteres.

Det gir en god innsikt i regionen og hva vi har her, sier Åkre.

 

Grønn Suksess Smitter ble arrangert av Aust-Agder Markedsforum og Arendal Næringsforening.

 

Tekst & foto: Birte Hegerlund Runde