Visste du at det å stille for høye språkkrav til dine ansatte, kan være brudd på Likestillings- og diskrimineringsloven? I tillegg risikerer du å gå glipp av aktuelle personer som kunne fungert fint i stillingen.
Tekst og foto: Birte Hegerlund Runde
Når du skal ansette nye folk i bedriften din, så ønsker du helst at de er best mulig i norsk. Men kanskje kan det være at akkurat den stillingen du lyser ut ikke trenger å stille krav til at kandidaten har bestått nynorsktesten og lest Hamsun?
Italienske Giulia Clori, som har bodd 13 år i Norge og har bachelorgrad i Statsvitenskap fra Universitetet i Agder, synes det er skummelt å søke jobber der det står at jobbsøker må snakke og skrive norsk flytende.
Lært mest norsk på jobb
Men det er lett å få jobb som servitør uten å snakke perfekt norsk, sier hun.
På Solsiden Tapas har hun jobbet deltid siden hun var 17-18 år. Nå er hun 27.
Alle trenger servitører. For å jobbe som det, er det viktig å kommunisere og kunne svare på norsk. Jeg snakker alltid norsk på jobben, og det er her jeg har lært mest norsk, sier Giulia, som for øvrig snakker både spansk, portugisisk og engelsk i tillegg til italiensk og norsk.
Redd for å ikke være god nok
Å søke jobb i for eksempel kommunen, frykter hun, siden hun er redd for å ikke ha høyt nok nivå i norskferdighetene. Siden hun har gått ungdomsskole og videregående i Norge, er ikke norskkunnskapene dokumentert på samme vis som kodene de bruker i systemet ved Voksenopplæringen.
Men jeg prøver likevel å ta sjansen på å søke, sier hun.
Drømmen er at de som utlyser stillingen ønsker å møte personen før de leser CV. Og at de kan tilby en prøveperiode for å se hvordan personen fungerer i jobben. Det er ikke i alle jobber at norskferdighetene må være 100%.
Behovsanalyse
For bedrifter som søker arbeidskraft er det smart å gjøre en behovsanalyse for å se hvilke norskkvalifikasjoner det er nødvendig at kandidaten har. Da kan du sjekke hva som kreves til hvilket nivå her:
https://prove.hkdir.no/spraknivaer
Norskprøven utvikles av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
«Man kan for eksempel utlyse en stilling med krav om nivå A2 eller B1 på Norskprøven. Men det er viktig for både søker og arbeidsgiver at kravene som stilles er riktige i forhold til arbeidsoppgavene. Kravene må være høye nok til at medarbeideren kan utføre arbeidsoppgavene på en forsvarlig måte. Men hvis de er for høye kan man gå glipp av verdifull arbeidskraft, og det kan også være brudd på Likestillings- og diskrimineringsloven».
(kilde: https://hkdir.no/voksenopplaering/norsk-og-samfunnskunnskap/norskkrav-i-arbeidslivet)
Hvordan gjør du en stillingsanalyse?
Arendal kommune har utarbeidet en metode for stillingsanalyse. Høsten 2021 og vinteren 2022 har Arendal kommune og Arendal voksenopplæring samarbeidet om prosjektet “Språkkrav i rekrutteringsprosesser” med midler fra Imdi. Resultatet av dette har vært en workshop, utarbeidelse av et webinar og videre et arbeid med en intern rekrutteringsportal med verktøykasse til de ulike fasene av en rekrutteringsprosess.
Her er noe du må tenke gjennom for å lage en inkluderende jobbannonse:
Du bør vurdere om formuleringene om krav til utdanning er i tråd med reelt ønske om utdanningsbakgrunn til søkerne. Kravet om utdanningsbakgrunn i annonsen er avgjørende for hvem som anses kvalifisert for stillingen. Beskriv arbeidsoppgaver og kompetansekrav så konkret som mulig.
• Formuleringer om tilrettelegging kan bidra til at flere personer med nedsatt funksjonsevne og innvandrerbakgrunn søker.
• Det bør vurderes nøye om det er nødvendig med arbeidserfaring for å bli ansatt i stillingen. Høyt utdannede personer med nedsatt funksjonsevne kan være uten arbeidserfaring, evt. ha begrenset arbeidserfaring.
• Definer begreper, krav og egenskaper slik at potensielle søkere forstår hva som kreves i stillingen. I stillingsanalysen kan du ha kommet frem til at gode samarbeidsevner er viktig i denne stillingen. Men hva betyr det konkret? Handler det om å kunne vise interesse og forståelse for andre? Handler det om å tilpasse seg teamet og bygge lagånd? Handler det om å lytte, rådføre seg med andre og kommunisere klart og tydelig? På denne måten kan man nå bedre ut til kvalifiserte kandidat.
Støtte til språkopplæring
Språkopplæring kan også gis på arbeidsplassen. I nettkurset "Språk i arbeid" kan du lære mer om å legge til rette for slik opplæring.
Du kan søke om støtte til norskopplæring for dine ansatte gjennom ordningen Kompetansepluss.
Visste du at om du stiller for strenge språkkrav, risikerer du å drive ulovlig diskriminering og utelukker utenlandske jobbsøkere?
Språk består av fire ulike ferdigheter. Lytte, lese, skrive og snakke. En arbeidssøker kan være god skriftlig, men svakere muntlig. Derfor er det viktig at en som ansetter har tenkt gjennom hva som er de viktigste ferdighetene i akkurat den stillingen du skal lyse ut.
Må ikke kunne alt
- Det er kjempeviktig å tenke gjennom hvilke språklige handlinger man utfører i jobben, og dessuten: Hvordan er konteksten? For å gjøre dette litt mer konkret, vil anbefale følgende spørsmål:
1. Lytter, leser, skriver eller snakker man i stillingen? Noen ganger gjør man alt, andre ganger gjør man ikke alt.
2. Er det avgjørende viktig at språket er presist hele tiden? Kan arbeidsgiver leve med at noen av vokalene uttales feil? Verbet står på feil plass i setningen? Eller at jobbsøkeren kanskje forstår «sint, frustrert, irritert, rasende», men vil alltid kun bare bruke «sint» selv? Går det bra om hen sier «et skiftenøkkel» i stedet for «en»? Muligens er praktisk talt alle verbene i infinitiv, slik at det blir «Jeg gjøre det» i stedet for «Jeg gjorde det». Dette kan kanskje gå bra i noen stillinger, men ikke i alle, sier Magnar Selstø, lærer ved Voksenopplæringen i Arendal.
Kan gå glipp av god arbeidskraft
Han tror med god grunn at samfunnet går glipp av god arbeidskraft om språkkravene er urimelig strenge.
Husk at norskferdighetene som mange av våre deltakere lærer, er ganske generelle. Noen ganger har vi klasser eller kurs som retter seg inn mot bestemte yrker, men mye av det som vi underviser, er jo ikke fagnorsk. Som nyansatt kan man få sjokk og føle seg dum. «Jeg skjønner jo ingenting». Ikke glem da at de kan være ganske flinke i norsk selv de ikke umiddelbart forstår en del av fagordene. Elever som kommer fra yrkesfaglige program på videregående, har fått en helt annen innføring i faglige begreper, sier Selstø, og legger til:
Når vi fokuserer på språk, blir det fokus på hva som mangler opp mot en standard. Det er for så vidt ikke så rart. Men tenk også på hva bedriften kan få inn av flerkulturell kompetanse om man ansetter en innvandrer.
Felles europeisk rammeverk
Det europeiske felles rammeverket for språk har laget en video som forklarer ferdighetene man må ha for å kommunisere effektivt på et språk.
Se videoen, trykk her.
Dette er de 6 nivåene, som er internasjonale, og gjeldende i alle land:
A1
Du kan forstå og bruke kjente, dagligdagse ord og uttrykk. Du kan delta i en samtale på en enkel måte hvis samtalepartneren snakker langsomt og tydelig og hjelper deg.
A2
Du kan delta i enkle samtaler om vanlige og praktiske aktiviteter som du kjenner. Du kan lese og forstå korte, enkle tekster knyttet til ditt arbeid. Du kan skrive korte, enkle beskjeder og fortelle om opplevelser og hendelser med enkle fraser og setninger.
B1
Du kan forstå hovedpunktene i klar tekst og tale om kjente emner som du ofte møter i forbindelse med arbeid, skole og fritid. Du kan klare deg i de fleste situasjoner som kan oppstå, og kan skrive enkle tekster om kjente emner og kort forklare og begrunne meninger og planer.
B2
Du kan forstå hovedinnholdet i komplekse eller akademiske tekster, også faglige drøftinger innenfor ditt eget fagområde. Du kan delta i samtaler med et relativt spontant og flytende språk, og du kan skrive klare, detaljerte og argumenterende tekster om et vidt spekter av emner.
C1
Du kan forstå et bredt spekter av lengre, krevende tekster og oppfatte budskap som ikke er direkte uttrykt. Du kan skrive klare, velstrukturerte og detaljerte tekster om komplekse emner og vise at du mestrer ulike setningsmønstre, bindeord og sammenbindende markører.
På C1 kan du også bruke språket muntlig og skriftlig til kognitivt krevende oppgaver som å bearbeide, sammenfatte og videreformidle informasjon på en presis og hensiktsmessig måte.
C2
Du mestrer godt et svært stort språklig repertoar og kan bruke det til å formulere tanker presist, poengtere spesielle punkter, få fram nyanser og unngå tvetydighet. Det er ingen tegn til at man må begrense det man ønsker å si.