Regjering og storting er på banen og gir nødhjelp til næringslivet. Det er helt nødvendig. Og heldigvis har politikerne varslet at det kommer mer.

Dette er en kronikk som ble publisert i Fædrelandsvennen 21. mars 2020.

Alternativet - å ikke bruke tilstrekkelig midler nå - er kollaps i næringslivet. Da blir regningen til hele samfunnet mye større.

Krisen slår ulikt inn over oss. De som driver innen mat, turisme og opplevelse merket det først. Så rammet det flere bransjer, som frisører, hudpleie, tannleger med mer. Foreløpig går mange bygg- og anleggsprosjekter sin gang. Innen industrien vår går også hjulene foreløpig. Men det er flere trusler. Mangel på konteinere og dyrere frakt merkes. Og på sikt frykter man at tilgang på råvarer kan avta, og bilindustrien frykter manglende leveranser. Når dette skjer stopper produksjonen, og det vil etter hvert merkes lokalt. Innen olje og energi har man i tillegg utfordringen med kollapsen i oljeprisen som kan stoppe nye kontrakter.

De endelige konsekvensene av denne krisen er umulig å spå foreløpig, det avhenger av hvor lenge nedlukkingen av samfunnet vedvarer. Men vi må utvilsomt forberede oss på høyere arbeidsledighet.

I en medlemsundersøkelse Næringsforeningen i Kristiansandsregionen sendte ut onsdag – over 150 virksomheter har foreløpig svart – så sier det store flertallet at de tror bedriften fortsatt eksisterer etter at krisen er over. Men rundt 10 prosent tror ikke de klarer seg. For 21 prosent har virksomheten stoppet helt opp, mens 38 prosent sier delvis. 54 prosent svarer at de har igangsatt permittering.

Om en uke kan ting være annerledes, er det noe vi har erfart den siste uken så er det at situasjonen endrer seg raskt.

Helsemyndighetene gjør naturlig nok alt de kan for å redde liv, det er jobben deres. Her er det viktig at vi alle er med og støtter opp om rådene som kommer. Dette er også noe bedriftene bidrar til, gjennom blant annet hjemmekontor, ved å holde avstand til kunder og innføre strengere hygienekrav.

Vår jobb er å mene noe om tiltakene for å redde næringslivet. Her har norsk politikk vist seg fra den beste side i krisen ved å opptre samlet og samtidig varsle at de ikke er ferdig med tiltakene.

Dette er viktig. Det handler om tilliten til næringslivet: Skal du fastholde en avtale med noen, må du tro at bedriften finnes også etter krisen. Slik er det lokalt, slik er internasjonalt. Få regioner eksporterer mer enn vår.

Utfordringen er likviditet. Når statens nødhjelp skal kanaliseres ut, vil det ikke være tilstrekkelig å bare bruke bankene. Man må se på andre måter, for eksempel å bruke etablerte kanaler, som Innovasjon Norge. Et par eksempler på hvorfor likviditeten forsvinner fort:

• Turisme, utelivsbransjen og detaljhandel sliter. Rett nok kan de permittere de ansatte, slutte å kjøpe inn råvarer, men husleia skal betales. Gårdeierne er fleksible og forstår at de må ha en leietaker også etter krisen. Men når gårdeierne ikke får leieinntekter, er det de som havner i en skvis. Skal bankene formidle likviditetsstøtte her, vil de fort spørre hva eierne kan tenke seg å skyte inn av egne penger, samt påpeke at verdien av eiendommene kan være lavere etter krisen. Da er det nok bedre å gjøre leietakeren i stand til å betale leien.

• Bygg og anleggsbransjen kan også permittere, men kostnadene ved å la maskinene stå, er kolossale.

Derfor trenger næringslivet tilskudd av likviditet på en ukomplisert måte. Regningen til staten hvis dette utvikler seg til masseledighet etterpå, er mye dyrere. I Tyskland ser vi at myndighetene varsler nye måter å gjøre dette på. I skrivende stund er det ikke klart hvordan den norske regjeringen løser dette, men man må være fleksibel slik at man når ut til de ulike bransjene.

Samtidig som det trengs likviditet nå for å holde hjulene i gang, bør regjeringen begynne å definere prosjekter de kan ta tak i når krisen er over:

• Sørge for at byggeprosjekter går sin gang: Lokalt få i gang Gartnerløkka, Ytre ringvei, Kjevikvei, gul stripe til Hovden og forbindelsen mellom E18 og Arendal Havn for å nevne noe innen samferdsel. Foretak som sykehuset kan settes i stand til å bygge akuttbygget på Eg og staten kan bestemme hvor politiet i Kristiansand skal flytte.

• Kommune og fylke kan også gjøre sitt. Regjeringen må sørge for frie midler til distriktene for å gjøre kommunene i stand til å sette i verk aktiviteter raskere enn planlagt: Alt fra å utvide vedlikehold av bygg, til å få i gang planlagte bygg samt ta igjen et gigantisk etterslep i vedlikeholdet av vann og avløpsnettet. I tillegg kan kommunene være påpasselig med smidig saksbehandling slik at nye bygg og prosjekter ikke stopper opp. Fylkesordfører Arne Thomassen presenterte tidligere i uken en god tiltaksliste.

Vi har troen på at vi kommer gjennom dette. Det må vi ha. Men det krever tydelige signaler og fleksible løsninger fra myndighetens side. Til nå ha dialogen vært god. Forutsetningene for at Agder skal klare seg gjennom dette, er også gode. Vi er best i landet på å samarbeide og spille hverandre sterke. Og Agder har alltid vært gode på å utnytte sine naturgitte fordeler fra naturens side, enten det er kraft fra elva, foredle skogen og utvikle teknologi over og under havoverflaten.

Vi får det til – men det forutsetter at regjering og storting følger opp for både små og store virksomheter.

Trond M. Backer                                                           Morten Haakstad
Adm dir                                                                          Daglig leder
Næringsforeningen i Kristiansandsregionen          Arendal Næringsforening